Det norske oljeeventyret i Kurdistan går mot en brå slutt. DNO kan bli kastet ut, og milliardverdier smuldre hen etter at det har brutt ut åpen krig mellom kurdiske myndigheter, ledelsen i DNO og Oslo Børs.
Det norske oljeselskap var det første norske oljeselskapet som ble notert på Oslo Børs, i 1972. Selskapet har interesser i Jemen, Storbritannia, Ekvatorial-Guinea, Mosambik og i det kurdiske Nord-Irak. DNOs verdier i Nordsjøen ble i november 2007 skilt ut og slått sammen med Pertra ASA til det nye selskapet Det Norske Oljeselskap ASA.
DNO, som var første utenlandske oljeselskap i Irak etter Saddam Husseins fall, fikk som første vestlige oljeselskap en avtale med kurdiske myndigheter om oljeleting i Nord-Irak. I 2005, da DNO fant olje i sin første letebrønn, steg kursen med 60 % på få dager. DNO kom raskt blant Børsens mest populære folkeaksjer. Ved utløpet av 2008 hadde selskapet over 17.600 aksjonærer. I juni 2009 fikk DNO omsider på plass en eksportavtale. Produksjonen fra feltet er på 50.000 fat dagen, hvorav 45.000 er for eksport. På grunn av forventningene klatret DNO-aksjen over 50 prosent det siste halvåret.
Oslo Børs, som har suspendert DNO, har nå offentliggjorde detaljer rundt DNOs salg av en selveid aksjepost på 4.8 % av selskapet i oktober i fjor. Det kom da frem at den kurdiske oljeministeren Ashti A. Hawrami via KRG sto oppført som kjøper av aksjene for 175 millioner kroner, noe som kan koste selskapet milliarder av kroner. DNO vil nå bli satt under særlig observasjon av Oslo Børs, inntil videre avklaring.
KRG hevder selv at de bare hjalp DNO med å få solgt selskapets aksjer videre til det tyrkiske oljeselskapet Genel Enerji, som eies av en av Tyrkias rikeste menn. Men i Dagens Næringsliv antydes det at kurdiske myndigheter solgte aksjene med rundt 100 millioner kroner i gevinst - og at noe av aksjesalget foregikk samme dag som den kurdiske Hawrami hadde snakket opp aksjekursen.
Om dette stemmer, kan det være snakk om ulovlig manipulasjon av aksjekursen, såkalt markedsmanipulasjon, noe som i likhet med misbruk av innsideinformasjon har en strafferamme på seks års fengsel. Men etterforskningen kan bli en riktig hodepine for Kredittilsynet, som i lengre tid har fått rapporter fra Oslo Børs. For det første skal det ikke være brakt på det rene hvem som faktisk har stukket av med eventuelle gevinster. For det andre er det ikke innlysende hvordan norske myndigheter eventuelt kan stille regionale myndigheter eller ledere i Irak til ansvar. Dermed kan det bli et spørsmål hvor mye saken vil bli prioritert i lengden.
Ifølge Oslo Børs, som nå har ilagt selskapet en bot på 1.1 millioner kroner, brøt DNO sin informasjonsplikt ved ikke å opplyse om Hawramis eierskap. Aksjene ble i løpet av våren overført eller solgt videre til det tyrkiske oljeselskapet Genel Enerji, tilsynelatende med en gevinst i størrelsesorden 100 millioner kroner. Et spørsmål Oslo Børs stiller og som Kredittilsynet undersøker er om KRG snakket opp DNO kursen før aksjene ble videresolgt. KRG avviser at KRG har gjort milliongevinst på å kjøpe billige aksjer av DNO og selge dem til en høyere pris et halvt år senere til Genel Enerji. Dette på grunn av at de ble kjøpt på Genel Enerjis vegne.
Ashti A. Hawrami har nå sendt et krast brev til ledelsen i DNO, som har blitt signert av ministeren selv, hvor det går frem at DNOs virksomhet i Nord Irak vil suspenderes i opp til 6 uker og at offentliggjøringen av Børsklagenemndas vedtak truer omdømmet til KRG, noe som har ført til at selskapet risikerer å bli kastet ut av Nord Irak og varig utestengelse med eller uten erstatning dersom ikke selskapet retter opp skadene på KRGs rykte i kjølvannet av avsløringene.
”DNO må finne måter som til vår fulle tilfredsstillelse retter opp skaden på vårt omdømme”, er blant kravene som stilles. Men akkurat hva som forventes av DNO, vil ikke kurderne være helt presise på. ”Vi vil bedømme det etter at vi har sett hva DNO har gjort. Vi kan ikke utdype det på forhånd”, sier statsministerens seniorrådgiver, Khaled Salih, til Aftenposten. ”Vårt mål er å gjenoppta operasjonen i Kurdistan slik at vi sikrer verdiene til våre aksjonærer”, skriver DNOs Helge Eide i en pressemelding via kommunikasjonsbyrået Crux.
Den nederlandske journalisten Anna Zayer van Ammelrooy, som har tilhold i kurdisk Nord-Irak og har drevet undersøkende journalistikk rundt utenlandske oljeselskapers virksomhet i landet, tror den kurdiske regjeringens krasse reaksjon mot DNO bunner i en misforståelse. ”Det synes som om raseriet skyldes at den kurdiske selvstyreregjeringen (KRG) har oppfattet det dit at DNO selv har gitt de konfidensielle dokumentene til pressen. Men KRG kan bare på egen hånd renvaske seg. Den kurdiske regjeringen må vise at den aldri hadde planer om å berike seg selv på denne aksjetransaksjonen”, sier hun.
Van Ammelrooy mener at DNO må ha vært klar over at aksjetransaksjonen kunne ha blitt oppfattet som innsidehandel og at DNO skulle ha rådet den kurdiske regjeringen fra å hjelpe selskapet i forbindelse med aksjehandelen. Hun mener det vil bli en stor politisk skandale dersom det skulle vise seg at den kurdiske oljeministeren har forsøkt å berike seg ettersom olje er det viktigste i Irak, og en korrupsjonsskandale kan bli et stort slag mot hele regjeringen, og i ytterste fall føre til dens avgang.
”Kurderne har sikret seg nok oljeinntekter fra Bagdad i den nye oljeavtalen. De trenger ikke lenger DNO, og nå blir nordmennene skviset”, spår oljeprofessor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI, som i lang tid har advart om usikkerhet rundt DNOs prosjekt i Nord Irak. Han mener at det ikke er tilfeldig at KRG benytter situasjonen til å få skvist ut DNO. Dette ikke aller minst på grunn av at den nye oljeavtalen slår fast at all oljeeksport skal godkjennes av sentralregjeringen i Bagdad. Til gjengjeld får KRG en solid andel av landets oljeinntekter.
”Jeg vil si som så at det har vært et ikke ubetydelig nivå av naivitet å tro at DNO med avtalen fra 2004 skulle sikre seg oljerettigheter hos en region av Irak. Den nye sentralavtalen om oljeeksport er utformet for å holde alle regioner sammen. Norske myndigheter kan heller ikke gjøre noe med dette. De forholder seg til Bagdad. Hva hadde vi gjort om utenlandske oljeselskaper kjøpte seg inn i et av Norges fylker”, spør Noreng, som hele tiden har hevdet at problematikken mellom sentralstyremakten i Bagdad og den kurdiske ledelsen nord i landet kun er et av problemene. Hvis sentralstyremakten får kontroll, vil man fortsatt ha utfordringen med løftene og avtalene som ble gjort mens Saddam Hussein satt ved makten.
I 2006 ble Noreng oppringt av Nettavisen, og spurt hva han, som ekspert på feltet, syntes om DNOs prosjekt i Nord-Irak. ”Jeg sa i 2006 at alt i Irak og Kurdistan var risikofylt”, sa han til HegnarOnline. Den meget nyhetsdrevne aksjen DNO falt samme dag omtrent 15 prosent, og Noreng fikk skylden for fallet, etter å ha uttalt at han ikke ville satset egne penger på dette prosjektet. Dette på tross av at Noreng aldri aktivt har gått ut med uttalelser, men kun uttalt seg om selskapet på henvendelser.
Etter den nye utviklingen, med alt dramaet mellom de kurdiske myndighetene og DNO, spurte HegnarOnline hva han synes om situasjonen. ”DNO var det første oljeselskapet som tok en direkte kontrakt med kurdiske myndigheter. De gikk inn i et vakuum, uten reguleringer og lovverk. Da tar du en kjemperisiko”, konkluderer han. Noreng påpeker at styreleder Berge Gerdt Larsen solgte det meste av aksjene på toppen i 2005, men fikk beholde jobben som styreleder. ”Det er jo litt påfallende”, sier BI-professoren.
I boken Olje på bålet beskriver han hvordan USA tar seg til rette i Irak og ikke nøler med å bryte internasjonale konvensjoner. ”Pentagon ville befeste sin makt i Irak og trolig på en indirekte måte overføre myndigheten over oljeindustrien til private amerikanske interesser, men uten legitimitet”, hevder Noreng.
Den 1. juni kunne DNO startet den etterlengtede eksporten fra sitt kurdiske Tawke-felt - etter å ha ventet på eksporttillatelse i svært lang tid. Men selv om DNO i forrige kvartalsresultat førte inn inntekter på 129 millioner kroner fra Tawke-feltet var dette kun papirpenger. DNO hadde nemlig ikke fysisk fått betalt for oljen. Og på tross av at DNO hevdet at de trodde pengene kom snart advarte Noreng om at det kunne bli langt mindre summer enn hva DNO hadde forespeilet markedet ettersom KRG ikke trengte DNO lenger. Oljen blir nå eksportert etter en avtale mellom Irak og Tyrkia. Inntektene tilfaller sentralmyndighetene i Bagdad, mens KRG får 17 prosent av Iraks samlede oljeinntekter.
”Dette har vært et smart grep av Bagdad. Sentralregjeringen har åpnet opp for eksporten, men Irak slipper nå unna å kompensere DNO så lenge en formell avtale med KRG ikke er på plass. Også kurderne er fornøyde, når de nå får en fast andel av inntektene”, sa Noreng, som likevel mente det var trolig at DNO ville få en viss kompensasjon med tid og stunder - men at dette neppe ville være like så mye som forventet.
I sin kvartalsrapport skrev DNO at det gjensto å etablere prising- og betalingsprosedyrer for det internasjonale salget for Tawke-feltet, men under kvartalspresentasjonen fortalte DNO-sjef Helge Eide at han hadde fått forsikringer fra KRG om at en betalingsavtale for Tawke-eksporten ville komme på plass snart. DNO skulle likevel ha understreket at det ikke eksisterte en fast tidslinje for når betalingsprosedyrene skulle være klare. Hva som nå skjer er uvisst.
DNO-aksjen ble suspendert fra handel mandag ettermiddag i påvente av en melding fra selskapet. Den potensielt svært kursdrivende meldingen om konflikten DNO har med kurderne ble ikke sendt ut av DNO før klokken 21:29 mandag kveld. Børsen bestemte seg så - etter en forespørsel fra DNO - for å opprettholde børspausen i DNO frem til onsdag klokken 17:30. Ved børsslutt 17.30 onsdag meldte Oslo Børs at det opprettholdt sin beslutning om å åpne opp handelen i DNO-aksjen fra klokken 09.00 torsdag morgen. DNO-aksjen er stort sett priset på selskapets operasjoner i Irak. Det er grunn til å anta at DNO-ledelsen jobber på spreng for å løse flokene onsdag kveld.
DNOs aksjonærer kan vente seg et usedvanlig brutalt møte med markedet dersom DNO-ledelsen ikke makter å komme til en eller annen form for enighet med kurderne innen børsåpningen. Det er ikke småpenger som står på spill for DNO og dets mange ivrige aksjonærer. Totalt er det utstedt 905 millioner aksjer i selskapet. Disse var mandag verdsatt til 6,66 kroner da børsen stengte. Uten verdiene fra Kurdistan er aksjen bare verdt en brøkdel av dette, tror analytikere nå. Det blir antatt at 4 kroner per aksje vil innebære en betydelig risiko for kjøperen. Men et fall til i overkant av 3 kroner er ikke usannsynlig ifølge analytikere.
Andre tror på en halvering av aksjekursen, og i verste fall enda mer. I så fall vil det bli store tap for mange aksjonærer. Noen, slik som Trond Omdal i meglerhuset Arctic Securities, tror på et enda større fall og anslår i en fersk analyse at aksjen da vil være verdt helt ned til mellom 1 og 1,5 kroner per aksje. First Securities, som før de siste problemene i Irak satte First Securities en verdi på DNOs Irak-eiendeler på 8.7 kroner pr aksje, men med en verdirisiko med en faktor på 60-65 %, verdsetter nå DNOs netto verdijusterte egenkapital (Nav) til 1.2 kroner pr aksje uten Irak eiendelene. Ifølge dette regnestykket står dermed verdier for mellom 4,7 og 5,2 milliarder i fare.
”Det er ikke så hyggelig å være DNO-aksjonær nå”, sier Ivar Arvid Molvær i Stavern til Aftenposten. Han er en av flere tusen norske aksjeinvestorer som følger selskapets oljeeventyr i det nordlige Irak tett. Nå ser det ut til at eventyret kan få en brå og smertefull slutt. Om trusselen blir virkelighet, kan verdien av aksjene falle fra 6 til mellom 0,9–1,4 milliarder kroner, ifølge DNO-analytiker Trond Omdal i meglerhuset Arctic Securities.
Her kan du følge med på hva investorene mener om utviklingen i DNO-saken
